John Carew til ComeOn

John Carew (bildet) gjør som sin tidligere landslagskollega John Arne Riise når han inngår avtale med et spillselskap (ComeOn).

– Jeg holder på med mange forskjellige ting. Jeg har min egen business, jeg driver med eiendom, film, og mye annet.
ComeOn blir en av flere jobber, sier John Carew til Nettavisen. De to neste årene skal den tidligere Aston Villa- og Valencia-spissen være ambassadør for ComeOn. Der skal Carew bidra med analyser og eksperttips foran hver Premier League-runde. Carew har fortsatt ikke lagt opp. – Hvis jeg ville finne en interessant klubb, hadde jeg funnet det. Akkurat nå vil jeg ikke, sier Carew.

Det skal bli kinkig å påstå at John Carew ikke har gitt nok tilbake til norsk fotball..

Hans nye avtale med et Malta-basert spillselskap, vil garantert skape harme i den offisielle delen av norsk idrett. Vi kan slå fast at John Carew – om han skulle gå med planer om et comeback – ikke bare har spilt sin siste landskamp.

Han kommer heller ikke til å få innpass i noen andre sammenhenger for det fotballforbundet han til sammen har representert 121 ganger på forskjellige landslag. Ved å bli ComeOns Premier League-ekspert vil han bli beskyldt for å utfordre finansieringen av norsk idrett, som i stor grad skjer gjennom monopolet Norsk Tipping.

Jeg er usikker på hvor mye John Carew bryr seg. Han virker mer opptatt av herrevesker i London enn trenerkurs i Oslo.

Han blir sett på som illojal og usolidarisk. Det er nok ingen formildende omstendighet i idretts- eller fotballforbundet at John Carew står i en særstilling når det gjelder å føre penger tilbake til norsk idrett.

Det finnes neppe noen nordmann som har gitt sine norske klubber mer inntekter enn nettopp ham. Moderklubben Lørenskog fikk 1,4 millioner kroner allerede da Vålerenga kjøpet ham som 17-åring på 90-tallet.

Til sammen har han skaffet idrettslaget nord for Oslo ca. 6,2 millioner kroner. Det har blant annet gitt Lørenskog undervarme på kunstgressbanen og et gressfelt på 20 000 kvadratmeter. Så sent som mars i år kom de siste 1,45 millioner kronene (sterkt forsinket fra Lyon). Pengene reddet balansen i årsregnskapet.

Vålerenga har fått igjen bortimot 20-gangen av pengene de kjøpte Carew for. Og Rosenborg satte overgangsrekord ut av Norge da de i løpet av bare ett år tjente bortimot 50 millioner kroner på kjøp og salg av John Carew. Til sammen har alle hans klubbskifter gitt de tre klubbene noe sånt som 100 millioner kroner i inntekter.

Men Carew havner nå uansett i samme bås som Ronny Johnsen og Thomas Myhre – tidligere toppspillere som har valgt å tjene gode penger på internasjonale spillselskap. Den siste tiden har også John Arne Riise, Mats Zuccarello og Cathrine Larsåsen valgt å inngå lignende avtaler. Felles for de aktive: De får ikke representere Norge så lenge de holder fast på avtalene.

Jeg har en mistanke om at de ikke blir de siste som utfordrer norsk idretts tette forhold til Norsk Tipping. Vårt overflodssamfunn blir stadig mer individualistisk. I en Infact-måling fikk Riise støtte fra 60 prosent av dem som hadde en holdning i aldersgruppen 18-29 år. Disse tallene kan tyde på at Norsk Tippings monopol på sikt ikke bare vil bli utfordret av enkelte idrettsstjerner. Men også av folket selv.

NFF reagerer på avtalen

Norges Fotballforbund er ikke like tøffe i omtalen nå som da John Arne Riise inngikk avtale med spillselskap. Men de mener
John Carews nye samarbeid er «trist».
– Det er synd at vi ikke har nådd gjennom med utdanningen av alle våre spillere, sier kommunikasjonsdirektør Svein Graff i NFF – som forteller om den tidligere landslagsspillerens nye avtale.

Forbundet legger imidlertid ikke skjul på at de ikke setter pris på at 33-åringen skal jobbe for «ComeOn».

– Det tar vi til etterretning. Alle vet hvor vi og norsk idrett står. Profilering av utenlandske spillselskap betyr penger bort fra
fellesskapet, penger som skal skape gode lokalmiljø og nye store idrettsprestasjoner, sier Graff.
Graff vil ikke bruke krefter på hva dette vil bety dersom Carew skulle bli landslagsaktuell ved et eventuelt comeback.
– Det er et hypotetisk spørsmål. Carew var en strålende fotballspiller, men i 2013 er det ikke først og fremst fotball vi forbinder ham med, melder Graff.

Norsk Tipping er heller ikke begeistret for Carew-avtalen.

– Dette er en interessekonflikt mellom enkeltpersoners lommebok, og det som er bærekraftig for norsk idrett. Norsk idrett er i stor grad tuftet på en solidarisk finansieringsmodell, og at idrett skal være tilgjengelig også for de som ikke har så mye penger, sier kommunikasjonsdirektør Einar Busterud.
Norsk Tipping registrerer at stadig flere forhenværende og nåværende idrettsutøvere nå inngår avtaler med utenlandske spillselskaper.

De frykter likevel ikke for at dette skal gå ut over egen omsetning, ifølge Busterud.