Casino i Kina

Servicen er fortreffelig. Kina tar over verdens gamblingindustri med et stort smil.

Eller er det et flir? Venezia synker, angivelig. Nå har man bygd en kopi av Venezia i Kina. Og denne kinesiske rekonstruksjonen av Venezia synker ikke. Den oppleves snarere som en monstrøs ereksjon som både stiger og svulmer. Casinoet The Venetian i kinesiske Macau er verdens største hus, eller nest største om man teller med et nederlandsk drivhus. Og det er udiskutabelt verdens største casino med sine 780 spillebord og 3000 hotellrom. I bunnen av all gambling finnes det en drøm om plutselig rikdom, og det er få andre drømmer som har blitt viet et så digert, imponerende, prangende, vulgært, tragikomisk, fascinerende og ikke minst kapitalistisk utspekulert monument som The Venetian.

DETTE BETYR også en industriell masseproduksjon av spilleavhengige i Asia. Bildet er allerede smertefullt, og det vil bli verre. På The Venetian fant vi en liten brosjyre i gult og rødbrunt som på kinesisk og engelsk informerte om risikoer ved spilling. Og det ble oppgitt noen telefonnumre. Ved nærmere ettersporing viste det seg at det først og fremst dreide seg om numrene til et par kristelige organisasjoner, henholdsvis anglikanske og katolske. De driver noe rådgivning i ytterst liten skala med folk som er fanget av ludoavhengigheten. Hjelpetiltakene er til dels basert i Macau og i Hong Kong. Og de er i sin absolutte startfase. En fortvilt kilde uttrykte noe i retning av at om man i Vesten hadde bygd et gigantisk skianlegg med bratte bakker og stor risiko for å falle, så ville man etablere en form for helsetjeneste i bunnen av bakken. «Men slik gjør vi ikke her.» DET SOM GJØR det hele ekstra bekymringsfullt, er utsagnene om at den kinesiske befolkningen har en kultur for å være særdeles spilleglad, og at de således er mer sårbare for spilleavhengighet. Og slike påstander har i dag ikke bare anekdotisk grunnlag, men også empirisk støtte. Psykiatere ved University of Queensland fant i en undersøkelse at kinesere hadde 50 prosent større sannsynlighet for å bli spilleavhengige enn hvite. Hong Kong har ikke sine egne casinoer, men de har Hong Kong Jockey Club. Og stedet har i dag en av verdens største spilleinnsatser per innbygger, mer enn ti tusen kroner. Og i følge University of Hong Kong lider 5,3 prosent av befolkningen der av sykelig spilling.

VI VILLE oppsøke det stedet på kloden hvor gamblingen for tiden er som villest og villigst. Lille Macau i Kina er Østens svar på Monte Carlo og Las Vegas. Macau har som den eldste kolonien i Kina en splittet personlighet med både Portugal og Kina i språk, arkitektur og mat. Splittelsen tiltar nå som Las Vegas blander seg voldsomt inn med kapital og innflytelse. I Macau feiret man det nye årtusenet ved å dele ut en rekke nye spilleløyver. Byggeaktiviteten er nå manisk. Skyline Macau er preget av heisekraner og en rekke nye, høyreiste casinohoteller. Guidebøkene for tilreisende er utdaterte i det de går i trykken.

MACAU ER altså vilt. Og The Venetian er villest. Det finnes også et The Venetian i Las Vegas, og eierne er de samme, men den kinesiske versjonen er dobbelt så stor som den amerikanske. Det er selvfølgelig noe primitivt over opptattheten av hvem som har den største. Men det er sosiologisk meget interessant at den kinesiske kapitalen i så liten grad søker å utvikle noe originalt, og i stedet spillebord og italienske designsko for kinesiske føtter. Den perfekte økonomiske forførelsen frister hele mennesket.

Kroppen får sitt i form av lekre spas, skjønnhetssalonger og helsestudioer. Barnevaktstilbudene er imponerende. Casinoet har gigantiske innendørs idrettsanlegg hvor man høsten 2007 gjennomførte Asia Games. The Venetian er allerede etablert som en attraksjon i seg selv som gjør at lille Macau snart vil overgå Hong Kong i totalt antall tilreisende per år. Og på The Venetian ønsker man som i Las Vegas å være vert på mesterskapskamper innenfor tungvektboksing. Konsertscenen har allerede i løpet av de få månedene siden åpningen i august 2007 hatt besøk av så forskjellige artister som Jose Carreras, Beyoncé og Police. Casinoet har en rekke restauranter hvor man har sørget for å fly inn verdens beste chefs, og selvfølgelig er konferanseavdelingen også monstrøs.

DET HETER seg at Gud finnes i detaljene, men da gjør sannsynligvis den forføreriske Djevelen det samme. Vegger og tak er overfylte av kopier av italiensk renessansekunst. De er så til de grader kopier av ekte verker, og dårlige sådan, at man aner et system bak det hele. Casinoeierne er så briljante at de forsøker å tjene mest på å snobbe oppover og nedover samtidig. Det handler om å gjøre flest mulig komfortable, både den dresskledde storspilleren og den kinesiske småbonden. The Venetian er ikke bare det største Casinoet i verden, det er også et symbol på den nye satsningen for gamblingindustrien, den såkalte massegamblingen. Og masser fins det nok av i Kina. Om lag 460 millioner kinesere bor totimers flyreise unna Macau, og 1,1 milliard tre timers flyreise unna. Og stadig flere av disse har økonomiske midler til å reise.

MAN ØNSKER altså å fylle den Casinobesøkende både med gode og dårlige følelser. Et casino skal handle om nerver. Kunsten er å stimulere en uro som gjør spillebordet til en attraktiv forankring. Casinoets arkitektur er med hensikt labyrintisk. Det er lett å gå seg vill og vanskelig å komme seg ut. Det finnes ikke vinduer. Og The Venetian er åpent hele døgnet. Det er således en overhengende risiko for å miste seg selv både i tid og rom.

Macau er for den besøkende overveldende, ikke minst fordi så mye går fort i Kina. Det er vanskelig å henge med, og det er naturlig å spørre om de selv evner å henge med. Den enorme økonomiske veksten i Kina de siste femten årene har gjort landet til en av verdens ledende økonomier. Mye stiger, men bivirkningene ignoreres.

MEN SERVICEN er uansett upåklagelig. I det absurde spilluniverset Macau kan man få fantasier om at Kina har planlagt å ta verden over ikke bare med billig arbeidskraft, men med også med et stort smil. Det smiles på båtturen til Macau, på hotellet, toalettet og ved spillebordet, og uten at vi ser det, selvfølgelig hele veien til banken.

Finn Skårderud har skrevet et omfattende essay om spill og spilleavhengighet i Asia i Norsk Tippings 60-årsjubileumsbok, som utgis denne uken.